.JPG)
De første dager som pensjonist har ikke blitt som planlagt. Det er sannere enn noen gang at det er godt at man ikke kjenner dagen i morgen. Min 'svogers' plutselige bortgang preger både tanker og gjøremål, og idag er min far 89 år, så vi skal feire han i ettermiddag.
MEN jeg har vært på kollen min idag også, det er godt å gå i skogen med fuglesang og la tankene surre. Veldig sunt, iallefall for meg. Så har jeg endelig hatt noen timer i hagen, startet med en diger kopp te i verandatrappa, og skuet ut over det som må gjøres. Vårblomstene pynter opp i skråningen, og jeg kan virkelig NYTE å 'bare' være hjemme. Gleder meg til dagene som kommer.
3 kommentarer:
Det er godt at man kan finne små pusterom i hverdagen selv når det røyner på, noe som gir glede selv om man opplever noe trist. For mange av oss har hagen og naturen den funksjonen.
Håper du får en fin tid videre som pensjonist.
"Startet med en kopp te" hørtes da veldig koselig ut, og noe som passer seg en sprek AFP-er!
Livet byr på overaskelser - alltid - for de som er vàr det! Men plutselige bortganger er tunge og tar litt tid!
89 år - gratulerer, og kos deg med tanken over at det er mange flotte år innen du er der! (min far rundet 90 foresten, her i februar - og jeg lever i troen på at jeg skal ikke være dårligere en han! ;-)
(ps Jeg nyter også å være hjemme - permitert - men det er det vel ikke "lov" å si!)
Gratulerer med faren din i dag! Det tar tid å bearbeide sorg, så du får jobbe deg gjennom den i hagen. Hagen er min beste terapaut :-)
Legg inn en kommentar