For en høst!!

Det er bare å nyte det. Jeg dro til hytta mi igår og kunne nyte en morgenstund med kaffe mens sola gikk opp og ga farge til skogen, som allerede har fått sitt gylne slør , og tenkte:
Sitter og nyter morgenkaffen (kl 08.30), og reflekterer over året og alder. Man blir mer takknemlig for å kunne oppleve enda en høst, med farger og lukter. Det er ingen selvfølge lenger når man har fylt 60, og er over 'middagshøyden'. Selv om armene ikke er fullgode lenger, så funker bena, og hodet så noenlunde. Men med tanke på alder, kan det vel sidestilles med året, nesten. Dagene blir kortere når høsten nærmer seg, og dagene blir kortere for meg, også. Man rekker ikke lenger det en gjerne vil, liksom trærne haster med å vise ny farge før de går i dvale.Å kunne sitte slik en morgenstund, ved et stille tjern, nyte stillheten avbrutt av ett og annet høstblad som faller, og litt fuglesang. Et par ender kommer svømmende, de burde jo vært på vei til sydligere breddegrader, men lar seg lure av disse fantastiske høstdagene vi har nå. Utrolig forresten, hvordan de kan finne frem til det samme tjernet så fort isen går om våren !Og så er det hjem til egen hage, der nytt hageblad ligger i postkassen, og man lar seg friste til å sitte i sola og la seg inspirere.